Karbonfangst - det neste steget

Hafslund Celsio har ambisjon om å etablere et av Norges største klimatiltak på Klemetsrud i Oslo.

Fra avfallsanlegget på Klemetsrud

Publisert:

Sist endret:

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Med karbonfangstanlegget på plass kan Hafslund Celsio fange inntil 400 000 tonn CO2 i året, og dermed redusere Oslos fossile CO2-utslipp med hele 17 prosent. Fullskala karbonfangst og -lagring betyr at den fangede CO2-en vil transporteres og lagres permanent hos Northern Lights som en del av det norske Langskip-prosjektet.

Slik kan karbonfangstanlegget bidra til at Oslo oppnår sitt klimamål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Anlegget kan også gi store overføringsverdier til andre tilsvarende anlegg i Europa.

Verden drukner i avfall

Hvert eneste år havner rundt 100 millioner tonn avfall på deponi, eller søppeldynger, i Europa. Hvis dette avfallet heller hadde blitt håndtert på en ansvarlig måte med kildesortering, resirkulering og til slutt avfallsforbrenning med energigjenvinning med god rensing av røyken og karbonfangst, kunne Europa redusert CO2-utslippene med 90 millioner tonn per år.

Hvorfor karbonfangst og -lagring?

Det blir anslått at det produseres 2,2 milliarder tonn avfall i verden hvert eneste år, og det er forventet at dette vil dobles innen 2025. Bare husholdningsavfall står for fem prosent av de globale CO2-utslippene. Mengden avfall er et stort problem, et annet stort problem er at avfallet ofte ikke blir håndtert på en bærekraftig måte.

– Med karbonfangst på Klemetsrud kan Hafslund Celsio realisere verdens første karbonfangstanlegg på avfallsforbrenning i en full verdikjede. Oslo vil med dette kunne oppnå sine ambisiøse klimamål og demonstrere for Europas byer hvordan man effektivt kan håndtere ikke-resirkulerbart avfall CO2-nøytralt, samtidig som man produserer varme og elektrisitet til byens innbyggere. I tillegg kan man bidra med store volum av CO2-fjerning, sier Truls Jemtland, leder for kommunikasjon i Hafslund Celsio.

Truls Jemtland, leder kommunikasjon, Hafslund Celsio

Karbonfangst på avfallsforbrenning er det neste steget på tiltakslisten for ansvarlig avfallshåndtering. Vår klare ambisjon er fortsatt å etablere karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, men vi må justere veien til målet.

Truls Jemtland, leder kommunikasjon, Hafslund Celsio

Ved Hafslund Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud behandles både restavfall fra husholdninger og næringsavfall. Som en del av Norges prosjekt for fangst og lagring av CO2, Langskip, kan anlegget bli det første avfallsforbrenningsanlegget i verden som fjerner betydelige mengder CO2 fra sine utslipp.

Hvorfor kan man ikke bare slutte å brenne søppel?

Vi må alle bli flinkere til å gjenbruke mer, og til å kildesortere søppelet vårt. Men uansett hvor flinke vi er til å kildesortere, vil vi alltid sitte igjen med det søppelet som ikke har et neste liv. Dette er restavfall som verken kan eller bør gjenbrukes eller resirkuleres.

– I Norge er det ikke lov å legge biologisk nedbrytbart avfall på deponi. Deponi har et høyt utslipp av metan, en klimagass som er enda verre for miljøet enn CO2. I tillegg fører deponier til forurensning av grunnvann og andre lokale miljøproblemer, understreker Truls Jemtland.

Om karbonfangst og -lagring på Klemetsrud i Oslo

  • Hafslund Celsios karbonfangstanlegg på Klemetsrud kan fange inntil 400 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslippet til rundt 200 000 fossile biler.
  • Karbonfangstprosjektet kan kopieres til nesten 500 lignende anlegg i Europa. Oslo vil demonstrere hvordan byer kan gå fra deponi til ansvarlig avfallshåndtering med karbonfangst.
  • Karbonfangst er avgjørende for å nå Oslos ambisiøse klimamål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Karbonfangstanlegget på Klemetsrud kan redusere Oslos utslipp av klimagasser med 17 prosent.

Ved å brenne det avfallet som ellers hadde havnet på deponi, på en trygg måte, reduseres klimagassutslippet med hele 75 prosent. Avfallsforbrenning er derfor et godt miljøtiltak og en ansvarlig avfallshåndtering for byer. Med karbonfangst på toppen kan man fjerne de siste 25 prosentene av klimagassutslippene, og til og med bli klimapositive.

Karbonfangst vil gi negative utslipp

Cirka 50 prosent av avfallet som blir håndtert i avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, har biogen opprinnelse. Dette kan være matrester som ikke er utsortert som matavfall, papir, papp og trevirke egnet for resirkulering.

Det betyr at når vi fanger og lagrer CO2-en i dette avfallet, blir CO2 tatt ut av atmosfæren. Dette er også kjent som Bio-CCS eller BECCS, noe både EU-kommisjonen, FN og det internasjonale energibyrået understreker er av største betydning for å nå verdens klimamål.

Modellscenarioer viser at for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius eller to grader celsius, er vi avhengige av store mengder «negative utslipp» som oppnås ved å fjerne CO2 fra atmosfæren.

Om Northern Lights

Northern Lights er et selskap som skal transportere og lagre fanget CO2 på en trygg og god måte. Selskapet er en del av Langskip, den norske regjeringens karbonfangst- og lagringsprosjekt. Det er de store olje- og gass-selskapene Equinor, Shell og TotalEnergies som står bak Northern Lights.

Northern Lights utvikler en verdikjede hvor de skal hente fanget CO2, transportere den til et mellomlager og pumpe den ned i rørgater i Nordsjøen. Her skal CO2-en lagres 2 600 meter under havbunnen, og med tid og trykk vil den flytende CO2-en bli til en steinformasjon. Northern Lights vil overvåke toppen av borrehullene for å sikre at ingenting slipper ut.

– Dette er ikke første gang Norge lagrer CO2 under Nordsjøen. Equinor har siden midten av 90-tallet lagret CO2 ved gassinstallasjonene Sleipner og Snøhvit. Den kunnskapen og kompetansen de har tilegnet seg tar de med inn i Northern Lights-prosjektet, forklarer Truls.

Hafslund Celsio vant Næringslivets klimapris

Hafslund Celsio ble torsdag 24. november 2022 tildelt Næringslivets klimapris for sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.

Du kan lese mer på nettsidene til Zero.