Økt bruk av fjernvarme gir store økonomiske nyttevirkninger for samfunnet
Ny rapport viser lavere nettbelastning, økt forsyningssikkerhet og lavere kraftpriser med økt bruk av fjernvarme.
Publisert:
Sist endret:
Fra venstre: Victoria Maria Evensen og Knut Inderhaug i Hafslund Celsio, Berit Tennbakk og Åsmund Jenssen fra Thema Consulting.
Onsdag 7. august overleverte Thema Consulting en rapport der de utreder de samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av økt bruk av fjernvarme i energisystemet til oppdragsgiver Hafslund Celsio. Analysen viser at økt bruk av fjernvarme i Oslo-området og prisområde NO1 medfører avlasting av kraftnettet, økt forsyningssikkerhet, lavere og mer stabile kraftpriser.
1,6 milliarder kroner årlig
Analysen fra Thema Consulting viser at dersom 1-1,5 TWh netto årlig kraftforbruk til oppvarming i Oslo konverteres til fjernvarme, vil det frigjøre 250-430 MW i nettet. Den samfunnsøkonomiske verdien av energiproduksjonen og den frigjorte nettkapasiteten er estimert til mellom 1 og 1,6 milliarder kroner årlig. Videre kan økt bruk av fjernvarme bidra til lavere og mer stabile kraftpriser. Rapporten beskriver også hindringene for vekst i lønnsom bruk av fjernvarme og foreslår endringer i virkemiddelbruken.
─ Rapporten understreker fjernvarmens store potensial.Fjernvarmen er det mest effektive tiltaket vi har som avlaster strømnettet på de aller kaldeste dagene. Det er spesielt viktig i Oslo og på Østlandet, og potensialet er stort. Rapporten peker også på at økt bruk av fjernvarme bidra til lavere og mer stabile kraftpriser i normalår og ikke minst i kalde og tørre år, sier Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Celsio.
Rapporten understreker fjernvarmens store potensial. Fjernvarmen er det mest effektive tiltaket vi har som avlaster strømnettet på de aller kaldeste dagene.
– Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Celsio
Verdien fjernvarmen tilfører speiles ikke i rammevilkårene
Verdien fjernvarmeselskapene tilfører i form av unngåtte eller utsatte nettinvesteringer, raskere nettilknytning av forbruk og bidrag til lokal fleksibilitet speiles ikke i rammevilkårene for fjernvarme. Regelverket for nettariffene og eventuelt lokale fleksibilitetsmarkeder bør utvikles slik at fjernvarmeselskapene får betalt for nettnytten de gir opprinnelsen til. Andre rammebetingelser, som innretningen av CO2-avgiften for avfallsforbrenning som fører til eksport av avfall til Sverige, bidrar til økte kostnader for fjernvarme som ikke er samfunnsøkonomisk begrunnet.
– I tillegg til å understreke potensialet viser rapporten samtidig at vi trenger drahjelp fra myndighetene dersom bransjen skal utløse dette potensialet. Hvis Norge skal styrke kraftbalansen må det uten tvil satses mer på fjernvarme, fortsetter Inderhaug og viser til Stockholm og København der ca. 90 prosent av bygningsmassen er tilknyttet byens fjernvarmenett.
Forbedringspotensial i infrastrukturen
Rapporten peker også på et forbedringspotensial i planleggingen av infrastrukturen for fjernvarme og fjernkjøling. En effektiv omlegging, utbygging og utnyttelse av energisystemet krever bedre koordinering og planlegging av energiinfrastruktur. Det bør også satses på konvertering fra elektrisk oppvarming til oppvarming basert på fjernvarme i eksisterende bygg der konverteringen vurderes av myndighetene til å være samfunnsøkonomisk lønnsom i et systemperspektiv.